Tannlegetime er noe herk! For det første har jeg “tannlegeskrekk” (ikke så galt at jeg ikke klarer å møte opp, men ille nok til at jeg ligger stiv som en stokk i stolen…), og for det andre som har jeg ikke nok energi for tiden, til å ta en tur ut av huset.
Men det var ikke før i går kveld at jeg tenkte tanken om å avlyse timen, og da var det for sent.
Optimist som jeg er, så tenker jeg hele tiden at det sikkert går fint, helt frem til jeg faktisk må gjennomføre det. “Skikkelig dårlig planlegging..”
Men det gikk overraskende fint (ikke sikkert jeg sier det samme i morgen..). Jeg er heldig som har en tannlege med et lite lokale. Det er et lite venterom, 5 meter å gå inn til tannlegestolen, og 5 meter for å gå ut igjen… Jeg trengte ikke bruke rullestolen for mannen kjørte meg helt frem til inngangsdøra, og hentet meg samme plass.
Timen varte ikke veldig lenge. Jeg kom inn, hun skjekket alle tennene, tok et par røntgen bilder, og siden alt så fint ut var jeg ferdig i løpet av 10 min.
Men 10 minutter hos tannlegen var mer enn tungt nok. Jeg måtte rett hjem å legge meg (på sofaen, det er for langt å gå opp trappen til soverommet), for hele kroppen ristet av utmattelse.
Tidligere i dag har jeg prøvd å spare mest mulig krefter, for jeg visste at jeg ikke var god nok til å gå ut av hus. Jeg har ligget på sofaen, uten å se på TV eller telefonen, bare stirret ut i lufta…
Men i og med at jeg har tannlegeskrekk, så klarer jeg ikke slappe av. Jeg er anspent og urolig, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å roe ned kroppen. Det at timen ikke var før 15.30 hjalp ikke akkurat.
Men nå er det endelig overstått, og det er et helt år til neste gang…
Resten av dagen skal jeg bare ligge her, strak ut, på sofaen. Mannen fikser taco til kveldsmat, og så satser vi på å se en film sammen med ungene om en liten stund. Det er en veldig fin aktivitet jeg kan være med på, som ikke koster alt for mye krefter. ❤️