Desember…

Innlegget begynner slik som forrige innlegg. Det er nå lenge siden sist jeg var inne å skrev, og det er samme grunn denne gangen. Å skrive krever for mye krefter, og jeg har ikke prioritert det.

Men nå hadde jeg ork og overskudd til å reflekter litt over de siste ukene.
Det har vært en tung måned. Jeg har hatt vanskelig for å akseptere sykdommen, og har brukt mye krefter på å komme meg gjennom dagene. Jeg mener fortsatt ikke at ME kan kureres ved å tenke positivt, men jeg kjenner jo at dagene er lettere hvis humøret er bra. Så jeg har jobbet mye med meg selv, og føler nå at aksepten er tilbake. Jeg trives ikke med å være syk, men jeg klarer til en viss grad å akseptere at det ikke er noe jeg kan gjøre for å forandre tilstanden akkurat nå.

Siden sist jeg skrev har jeg fått et brev i fra fylkesmannen om at det er ca 3 måneders behandlingstid på klagen. Så om den nye kommunen må vurdere BPA søknaden før vi flytter vet jeg fortsatt ikke.

Ellers så har vi overtatt tomten, og fått godkjenning til å begynne å bygge huset.

Jeg har også hatt besøk av ergoterapeut. Da for å søke om varmehjelpemidler, i form av hansker og strømper med varmetråder.
Dette håper jeg vil gi meg mulighet til å komme meg mer ut, selv om det begynner å bli kald ute. Bare tenk selv hvor vanskelig det er å holde varmen, når du sitter stille, uten å bevege en muskel.
I tillegg til søknader om hjelpmiddler, så er det litt godt å få en påminnelse om ting jeg kan gjøre for å få det bedre i hverdagen. For eksempel aktivitetsavpassing og regelmessige måltider. Når det kommer til aktivitetsavpassing, så er dette noe jeg må jobbe med hele tiden. Jeg må porsjonere ut kreftene, så ikke jeg er helt “ferdig” etter kort tid. Selv om det er noe jeg må jobbe med, så føler jeg likevel at jeg har ganske god kontroll.
Mat derimot er litt vanskeligere. Når jeg ikke har matlyst er det veldig lett å hoppe over måltider, men jeg kjenner jo at det gjør formen dårligere. Så nå prøver jeg å finne gode strategier for å spise frokost og lunsj hver dag, og passe på at det ikke går for lenge mellom de andre måltidene.

Som jeg nevnte til å begynne med, så har ikke formen vært veldig god. Jeg har jo ønsket å være frisk, og da å ikke kunne gjøre som jeg vil, har vært tungt.

Jeg husker ikke fra dag til dag (enda et symptom), og kan derfor ikke skrive så mye konkret. Men det jeg har kjent mest på, er utmattelsen som bare blir sterkere.
I går tok jeg derfor en HVILEDAG, jeg sov lengre enn vanlig, og tilbrakte mesteparten av dagen på sofaen. Da var det som om en bølge av symptomer skyllet over meg. Symptomene har nok bygd seg opp de siste dagene, men det er når jeg “stopper opp” at jeg plutselig legger merke til det. Alt ble vondt, og kroppen stivnet. Lymfeknutene i halsen ble store og med det følger sår hals og øreverk. Hodeverk, lyd- og lys-sensitiv. Lukt pleier jeg ikke reagere på, men det gjør jeg nå…

Nå som jeg endelig hviler, kjenner jeg på en lettelse. Jeg trenger ikke presse meg litt til, jeg trenger ikke gjøre annet enn å ligge her på sofaen.
Jeg kjenner ikke på lettelsen fordi jeg er “sløv”, men fordi jeg har hatt et høyere aktivitetsnivå enn det jeg egentlig har hatt krefter til. Så nå har jeg en pause, hvor jeg henter meg inn igjen. Hvor jeg bestemmer meg for å ta hensyn til formen, og at jeg skal ta det litt roligere fremover.
(Veldig lett å si, men veldig vanskelig å gjennomføre…)

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg