En dårlig dag…😔

Den kom ikke som en overraskelse. Jeg vet at konsekvensen av å ha det gøy, er en skikkelig nedtur etterpå.
Det er vanskelig å skulle skrive dette uten å virke “sutrete”. For jeg er sliten, jeg er lei, sint, frustrert og alle andre følelsen som følger med.

Den siste uken har formen blitt bedre og bedre. Dette fordi jeg i utgangspunktet har vært dårligere. Så jeg blir ikke god, men jeg nærmer meg der jeg har vært før…

Dagen i går gikk med til hvile. Jeg prøvde å hvile hele dagen, for at jeg kunne tåle å være med å feire at koret var 40 år. Nå er ikke jeg med i koret lengre, jeg har blitt for syk til det. Men mannen er med, og derfor var jeg også invitert.

Jeg koste meg. Det var utrolig deilig å komme ut, være sammen med venner, og bare ha det gøy. Problemet er at jeg ikke tar hensyn til sykdommen. Jeg velger å ha det gøy, være oppe mye lengre enn jeg bør, osv.

Så i dag har dagen gått med til å ligge strak ut på sofaen. Familien har jeg så vidt sett, og jeg regner med at jeg må plugge i øreproppene når ungene komme hjem for å legge seg…

Det er så tragisk, for dette skjer hver gang.

Ingen ser hvordan jeg har det. Ingen ser hva jeg må ofre for å være sosial. Men det værste er at jeg av og til føler at jeg ikke har lov til å klage – for det er jo selvforskyldt.
Jeg tror de fleste har fått med seg at selve sykdommen ikke er selvforskyldt, men jeg burde kanskje tatt litt mer hensyn…

Jeg sier det går greit, jeg smiler og ler – men av og til må jeg gi slipp på den masken. Når ingen ser meg, og jeg bare ligger her helt alene – da tar ensomheten overhånd, og tårene triller.
Jeg er sint og frustrert, men egentlig mest lei meg.

Å leve litt, resulterer i influensasymptomer og isolasjon…

Hodeverk, sensitiv for lyd og lys, smerter i alle muskler og ledd, frysen og overopphetet om hverandre, vondt i halsen, vondt å bevege meg, vondt i magen… Ja, listen er lang, men ikke uvanlig.
Dette er konsekvensen av en kveld, ikke rart jeg ikke gjøre det så ofte…

Jeg har lyst til å kaste ting, skrike, trampe i gulvet – men alt det krever at jeg beveger meg, og det orker jeg ikke nå. Så da skriver jeg i stede, i håp om at frustrasjonen skal slippe taket…

I dag er en fryktelig dårlig dag, men i morgen kommer en ny. Hvile er den eneste medisinen som hjelper, og forhåpentligvis er dagens hvile nok til at jeg ikke blir dårligere i morgen!

1 kommentar
    1. Høres veldig likt ut på hverdagen min dette. Bortsett fra at jeg heldigvis hadde voksne barn da jeg ble skikkelig syk. Og jeg har fibro ++ men forstår ikke helt hvordan legene kan gi den ene eller andre diagnosen når det er så likt egentlig. Noen ganger tror jeg bare en havner der en havner fordi de ikke kan ta en prøve å finne ut hva som virkelig er galt. Det er ren og skjær (u)flaks egentlig. Fine dager er bra, har hatt en del av dem jeg også i det siste. Men det straffer seg jo … dessverre. God bedring.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg