Troen gir meg styrke🙏🏻

I en tung hverdag er det godt å ha noen ting som hjelper til å holde oppe humøret. Det kan være både små og store ting. Men det som ligger i bunnen og sørger for at jeg ikke går helt i kjelleren, er troen på Gud.

Jeg ønsker å være åpen og ærlig om dette temaet, for det er noe som er veldig viktig for meg. Det er av og til vanskelig å skulle snakke om kristendommen offentlig, for jeg vet ikke hvordan folk vil reagere. Men denne bloggen handler om meg og min sykdom, og for å fortelle om den, om hva den gjør med meg og hvordan alt påvirker min hverdag, så blir det litt feil å ikke trekke inn en så viktig del.

Uten å vite at alt skjer av en grunn og at ingen får større prøvelser enn hva vi kan tåle, så vet jeg ikke om jeg noen gang hadde klart å akseptere sykdommen. Jeg hadde vært bitter og sur over at det hendte meg. Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Men alt har en grunn. Jeg trenger ikke spør meg selv om hvorfor dette skjer meg. Dette skjer for å hjelpe meg til en sterker tro. Menneskelig sett kan det virke veldig naivt å bare legge alt over på Gud. Men vi er bare mennesker, og den eneste jeg kan stole helt og fullt på, er Gud.

Jeg kan ikke være bitter over at sykdommen rammet akkurat meg. For jeg har ikke fortjent noe, og jeg skal være takknemlig for alt jeg har. Nå som jeg har mistet mye av min funksjon, så er jeg mye flinkere til å være takknemlig for det jeg har. Jeg har blitt mye flinkere til å sette pris på alt, ting er ikke en selvfølge.

Jeg kan i perioder bli sint, skuffet, irritert, fortvilet, lei meg osv, men det varer heldigvis ikke så lenge. Alt vil ordne seg til slutt – Det har jeg jo sett mange ganger de siste årene.

Jeg var fortvilet, for noe var galt, men ingen kunne si hva. Til slutt ble jeg tatt på alvor og fikk en utredning og diagnose.

Jeg var sint og lei for “ingen” ville tro på min usynlige sykdom, selv om diagnosen var satt. Men jeg var heldig å treffe noen i helsevesenet som så meg, som trodde på meg, og som støttet meg.

Når jeg leser om andre som må kjempe seg gjennom den tøffe hverdagen med ME, så føler jeg meg heldig. Det er mange ting som er vanskelige – men jeg har alltid noen rundt meg som kan hjelpe og trøste.

Jeg tror at Gud passer på meg. Om jeg noen gang vil bli frisk vet jeg ikke, men hvis jeg må leve med denne sykdommen resten av livet, så kommer det til å gå fint – for jeg er ikke alene..❤️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg