Utmattelse/Fatigue

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært så dårlig som jeg er nå! Jeg har ikke overdrevent mye smerter/plager, men en ekstrem utmattelse som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere.
Det er lite som skal til for å slå meg ut. Å sitte på en vanlig stol er KRISE. Beinene må opp, og aller helst burde jeg ligge flat ut. En liten anstrengelse fører til forhøyet puls, svette og skjelving.

Kanskje dette høres litt overdrevent ut, men det er tilfelle akkurat nå. Jeg har aldri vært så ille som jeg er nå, og jeg lurer på hvor lenge det skal vare…?

Før jeg fikk diagnosen ME, gikk jeg på et kurs om stressmestring. Da trakk de frem at selv om du ikke føler for det, så skal du stå opp hver morgen, stelle deg, og gjerne kle deg fint.
Dette vil få deg til å føle deg bedre, og igjen være med på å gjøre deg bedre. (Fake it til you make it)
I teorien så skjønner jeg hva de mente. Har jeg en dårlig dag, hvor jeg er sur og lei, så hjelper det å snu tankegangen litt. Det hjelper å kle seg fint, for da føler en seg finere…
Men jeg innser at dette handler om psyken og ikke fysikken.

Jeg er så utmattet at jeg dagdrømmer om å dusje. Nærmere enn det kommer jeg ikke. Jeg fantaserer om å kunne ligge strak ut på gulvet, samtidig som jeg får hjelp til å vaske ansiktet, og ei gang innimellom sminke meg.
Jeg drømmer om ei stue, hvor jeg kan åpne opp “veggen”. Hvor jeg kan ligge behagelig på sofaen, innepakket i et teppe, å få sol og frisk luft. Jeg drømmer om en skjerm i taket, så jeg kan ligge nede å se på TV, uten å få vondt i nakken.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan le av disse tankene. Går det virkelig ann å være så utmattet at jeg ikke en gang orker å sitte på en krakk i dusjen? Går det ann å ikke ha krefter til å løfte kluten opp til ansiktet?

Hver morgen begynner med en så strek utmattelse at jeg må tvinge kroppen ut av sengen. Det kommer seg litt ut over dagen, og når kvelden endelig kommer føler jeg meg noenlunde OK.
Hvis jeg lar meg lure, og bruker litt krefter en kveld, så kommer smellen dagen etter, og den blir verre en dagen før.

Jeg hviler mye, smører meg med tålmodighet, og håper energien snart tar seg litt opp…

1 kommentar
    1. Uff, jeg føler med deg!! Selv om jeg ikke har ME, så har også jeg fatigue som en seinvirkning av annen sykdom/skade, og jeg kjenner meg igjen!! Dagdrømming om å dusje for eksempel..eller det at man nesten lurer på om det er mulig å bli så sliten!

      Håper du snart får bedre dager!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg